-Lille Leah

Not really.


 
WANTING TO LOOK GOOD IN ANYTHING. 


 
Nope, nobody wants to fuck me fml. 


 
I DO, BITCH.


 
MORE THAN 35 INCHES, BITCHES


 
And not having that big Kardashian ass 


 
Not having boobs at all. 


 
I do MOHAHAH. 


 
Always. 

Reference til Mot-natta i går. Dat feel når ei leser freaker ut når hu ser meg #HASHHASHHASHTAAAG# gøy :D 10hi


Indeed 


 
Is it possible to fit in anywhere if you look like snowlax?


 
Sluts get judged more, actually. 


 
Nobody likes you, ok? (And yes, nobody likes me either)



 
Lie, teenagers like to dress like sluts at halloween.



 
They just don't like you anymore


 
It is, my fellow scene kids LÅLÅÅLÅLLÅLLLÅLLÅLØLØLØØLÅLÅLÅLØLØLØLØ



Nope, Asian skin.
 

Leker søt med ubleket bart
 

I'm so emo, stab my heart because I love you. 


Vil ha mat men er ikke sulten. 


Frustrert, har så lyst til å finne en nål i høyet, men ingen vil lete med meg. 


Skrullekukk.

10hi

Humøret mitt det siste minuttet i kronologisk rekkefølge. 10hi

 Må nok ha vært noe av det traumatiserende men også det viktigste jeg har opplevd så langt i mitt 15 år korte liv.  

Ingen sol ute og det småregner. Kan høre trafikken og jeg vil bare bli ferdig med det, med det verste, men jeg kjenner litt sinne og gruer meg. Jeg er bare 15 og du hadde fortsatt stor relevans til hverdagen min. Jeg skulle liksom holde mitt eventuelt fremtidige barn i hånden mens jeg gikk bort til kirken. Du vil aldri se meg bli selvstendig. Du var for ung, du ble ikke 55 en gang. Jeg går inn, brun og liten kirke, blomster på gulvet, og der ligger du i en hvit kiste. Etter en liten stund så ser vi deg en siste gang og lukker kisten. Folk kommer inn. Et minuts stillhet og bibelvers. Og hva nå enn som skjer og blir sagt i begravelser. Det eneste som ble sagt inne i kirken som vekket savn og sinne var talen fra jobben hans. For litt over et halvt år siden ble faren min hjerteoperert. Vet lite om hvordan den forgikk, men vet at han måtte knekke et ribben. Det ble sagt at han trengte minst et halvt år på å lege. Mange hadde sikkert utnytta muligheten og strekt det til minst et år. Men ikke faren min. Han begynte å jobbe ca 3 måneder etter operasjonen. Han ba om å få jobbe 100% igjen, men han fikk ikke lov av lege og kollegaer, så de måtte bremse han slik at han kunne jobbe 50%. Når han ikke jobba så var trente han for å bli sterkere og kjørte meg rundt fordi jeg nesten aldri skulle gå, jeg var bortskjemt og er det for så vidt enda. Jeg visste ikke han hadde så mye lidenskap for jobben sin. Det er en beundringsverdig egenskap jeg skulle ønske jeg hadde selv. En stund etter talen så blir kisten båret ut. Så hører jeg musikken spille. My immortal av evanescence. Fy faen, det var jævli. Falt umiddelbart ned på kne og gråt høyt. Men vi måtte ut, og se han bli kjørt vekk. Folk gir klemmer og kondolanser etterpå. Ser tårer i øynene på de fleste i klassen av de fra klassen. Men selv på en grusom dag så klarer jeg fortsatt å le og kødde om at presten sang rart og andre ting relatert til begravelsen, var godt å få et smil og litt latter på den ene jentegjengen. Det er jævli vondt, men jeg trenger ikke miste personlighet, fordi det ødelegger for alle rundt meg og spesielt meg selv.   

 Det var helt for jævli å se faren min sitt lik. Å se han en uke eller noe etter at det skjedde var ille, han bare lå der helt livløs og kald, men var så fint stelt at det så ut som om han bare skulle våkne når som helst. Jeg begynte å hallusinere at han pusta, åpnet øynene og smilte svakt. Venta og venta, og hallusinerte mer. Pappa, du sover, men hvorfor snorker du ikke? Hvorfor er du kald? Pappa, våkn opp, jeg kan se deg puste jo! Si noe, du smilte akkurat til meg! Håpet ble aldri til virkelighet .Men den siste gangen var enda vondere, man kunne se at han hadde råtna. Flate øyne, smal nese, og bare slappere i ansiktet. Jeg har sett faren min råtne, råtne fysisk vekk, vekk fra alt. Da tenkte at han virkelig er dø, han kommer aldri tilbake og håpet om at han plutselig skulle våkne ble borte. Det var grusomt å se på, men det måtte til for at vi lettere skulle forstå alt sammen og godta at han er ikke mer, og man må bare leve med det. Nå sliter jeg med å tenke på han, og hvertfall se bilder av han uten at bildet av hans råtne ansikt blinke. Men da har bunnen blitt nådd, og nå er det bare å klatre oppover.  

Daddy, your baby you treated like a princess will miss you <3

Å miste deg er helt grusomt. Men utrolig nok, er det veldig lett å distrahere meg, slik at jeg midlertidig glemmer alt det vonde. Det er alt for lett, faktisk. Jeg syns din død skal forfølge meg ordentlig, i en liten stund i det minste. Etter alt du har gjort, så fortjener du det, du fortjener en større plass i min bekymring. 

Tidligere hadde jeg følelsen av å bli forfulgt , følelsen av at noen ser alt jeg gjør, og skal straffer mine handlinger. Det føltes ut som at noen flyvende øyne alltid var bak meg, for å dømme meg med sin dobbelmoral. Du hjalp til med å få den følelsen til å forsvinne. Du stolte på meg. Du jagde øynene vekk, sakte men sikkert. Men nå har de kommet tilbake. 



 

Jeg klarer ikke reflektere følelser akkurat nå, men ikke faen om dere fortjente det her.


Du får heller sjekke ut linken:
 http://www.varden.no/nyheter/i-denne-bilen-overlevde-den-kvinnelige-passasjeren-56-1.7119213 

Oh god you're such a slut. Is intimacy all that matters to you? Don't people have a real value to you? You're just desperate. Seriously, you're crying for not getting laid? What a slut bag. No, please understand, it's not like that. When I get attention, confidence and the illusion of value in a sexual way, I can't help but get that emotional attachment. But yes, I can get attached on an asexual level. I have before I and want to again. It was amazing.

I'm afraid to get into that trap again. I love drowning in attention, but I easily forget how much my lust and the attention whore inside me messes with my emotions, and gets it all mixed up. My lust craves it, but my emotions gets this false hope of getting the mutual feeling, and when I don't get it, I still crave more, but only succeed in self destruction. Then I only see importance in what my rational side doesn't care too much about.

Luckily for me, I don't get that opportunity often. And it's over, for now. 



yh..
 

At first I was like



And then I was like



DONE



Får ta kjole og alt sånn senere ellernoe